(Artikkelen er fra før bevegelsen i Oslo og bildet fra dag 507)
Du kan også bruke 720 000 minutter, 12 000 timer eller 500 dager.
For deg som fortsatt ikke har hørt om fosen dommen så er det det som skulle ha vært sluttpunktet på en ca. 20 år lang konflikt. Roan vindmøllepark sto først ferdig og var da landets største vindmøllepark, rett etter ble Storheia vindmøllepark ferdig og tok over denne statusen. Konflikten som har pågått er imellom Fosen Vind, Statkraft og de samiske reinbeitedistriktene på fosen. OED (Olje og Energidepartementet) ble også partshjelp for utbyggerne.
I områdene på storheia og i Roan (Haraheia) er det en vinterbeite for reinsdyrene disse områdene anses nå som tapt etter industrialiseringen av områdene. Dette er også veldig viktige områder i kriseår da forholdene i disse områdene ofte holdes bar på vinteren i motsetning til flere andre steder på fosen eks. Rissa og Leksvik.
Da dommen kom i 2021 med en enstemmig høyesterett og de slo fast at dette er brudd på FN konvensjonen SP Artikkel 27 som fastslår retten til enkeltindividets rett til å utøve sin kultur. Tap av disse områdene truer opprettholdelsen og videreføringen av samisk kultur.
Ved tap av Storheia og Haraheia er sannsynligheten for at man må redusere reintallet for å klare å fortsatt ta vare på naturen i de andre sen vinterbeitene i Rissa og Leksvik. Dette er områder som allerede bærer preg på overbeiting etter tapet av de andre sen vinterbeitene. Dette er også områder som oftere er utsatt av overising ved milde temperaturer rundt null grader celsius. Reduksjon av reintallet vil heller ikke minke mye på utgifter i en slik næring.
Nå som det har gått nesten ett og et halvt år siden dommen ble avsagt og regjeringen bestemte seg for å gjøre nye utredninger på hva de skal gjøre da det nå er reparasjons plikt i en slik dom og man må tilbakeføre naturen til sin opprinnelige tilstand. Når regjeringen bruker over et år på å prøve å finne seg et smutthull tyder dette på et svakt rettssystem når regjering ikke hører på en dom fra høyesterett. I dommen gjøres det tydelig at på fjellryggene hvor de har plassert mye vindmøller at dette er de kritiske områdene som er reelle som et sen vinterbeite. Er det ikke så mye andre løsninger en å faktisk ta ned disse for å sikre at også fremtidige generasjoner kan fortsette med reindrift også på fosen.
Mange andre ser mot dommen ut ifra videre industrialisering i samiske områder som i Finnmark og Nordland. En slik dom gir ringvirkninger og det håpes på en bedre prosess og kulturforståelse fra utbyggere og statlige organer. Dessverre viser det seg at en høyesterettsdom ikke har mye innvirkning og man er fast bestemt på å fortsette det grønne skiftet som grønn kolonialisering av både urørt natur og av de samiske næringene.
Hvilken praksis skal det være i det moderne Norge når En enstemmig dom i høyesterett slår fast at konsesjon er ugyldig og at urfolks rettigheter krenkes da vindmøllene er satt på et kritisk viktig sted inne i senbeite?
Dommen fastslår ikke hva som skal gjøres med lovbruddet, burde det ikke være likt for alle i Norge? Hadde du som privatperson satt opp platting eller hytte i strandsonen hadde staten krevd det umiddelbart fjernet, når de selv står i det skal det gjøres nye utredninger og de er fast bestemt på å finne en vei rundt. Dette er ikke bare en kamp for det samiske og for reineiere, men når regjeringen bevisst velger å håndtere saken slik, er det en trussel på demokratiet slik vi kjenner det. Dette er maktmisbruk og staten viser at du kan ikke vinne over de uansett hvor rett du har eller ikke. Om dette blir den nye normalen og lignende skjer innenfor helsesektor eller barnevern hadde nok Oslogryta vært overfylt av protester for lenge siden.
Vi samisk ungdom er bekymret for hvordan det grønne skifte til stadighet ser til kjernesamiske områder og er redd at fosen-saken kun er begynnelsen på mange flere kamper om samiske områder slik vi allerede har sett i Repparfjord med protestleirer og sivil ulydighet for å få gjennomslag i våre krav for at samisk kulturutøvelse skal overleve til kommende generasjoner.
Samisk ungdom gir seg ikke.
Lars-Bjørnar Nøstan Knutsen
Leder/Jådediddje
Noereh
Sámi Nuoraid Organisašuvdna
